Veiledning for nytt ulempesystem

Bakgrunn

NJ og MBL ble ved tariffoppgjøret i april 2022 enige om å innføre et nytt system for kompensasjon av ulempe. Systemet skal være timebasert, i motsetning til det gamle systemet, som vi gjerne kan kalle blokkbasert.

Satsene ble oppjustert ved tariffoppgjøret i 2023. Det er de nye satsene som vises her.

Det gamle systemet

I de fire forskjellige avtalene (MBL avis, MBL ukepresse, MBL digtale medier og MBL etermedier) ble ulempekompensasjonen behandlet litt forskjellig.

Vi ser først på MBL avis, MBL ukepresse og MBL digtale medier.

På hverdager var døgnet inndelt i tre blokker:

  • Tidlig kveld, fra 18 til 21

  • Sen kveld/natt, etter kl. 21

  • Morgen, som i utgangspunktet er definert som mellom 06 og 07

Og helgene ble kompensert ved at en fikk et helgetillegg, uavhengig av hvor lenge en hadde arbeidet, bare en hadde arbeidet på lørdag etter kl. 13 og på søndag før kl. 18.

Det eneste som skilte de tre overenskomstene var helg og høytid, hvor MBL ukepresse hadde noe høyere satser.

MBL etermedier hadde et timebasert system, men slik at det var likt gjennom hele døgnet, og at man fikk utbetalt tillegg pr. påbegynt halvtime.

Det nye systemet

Det nye systemet kompenserer pr. time. Og desto større ulempe, desto høyere er ulempesatsen (satsene er oppdatert til de som gjelder fra 1. juni 2024).

Når vi skriver at det nye systemet kompenserer pr. time, så må det modifiseres. For eksempel får man 92 kr for tiden mellom 18 og 19. Og en får ganske riktig kr 92 dersom en har en vakt som for eksempel begynner kl 12 og er ferdig kl. 19. Men dersom vakten er ferdig kl. 1830 vil en bare få for en halvtime, dvs kr 46. Og arbeider en til kl. 1815 vil en få for et kvarter, dvs. kr 22,50.

  • Hvis en har en vakt som begynner kl. 16 og varer til kl. 21 vil en få kompensasjon for hver av de tre timene etter kl. 18. Altså 92 kr + 92 kr + 92 kr, til sammen kr. 276.

  • Hvis vakten er ferdig kl 22 vil en få 92 kr + 92 kr + 92 kr + 116 kr, tilsammen kr 392.

  • Og varer vakten til midnatt vil en få 92 kr + 92 kr + 92 kr + 104 kr + 116 kr + 116 kr, tilsammen kr 612.

  • Og varer vakten til kl. 0030 vil en få 92 kr + 92 kr + 92 kr + 104 kr + 116 kr + 116 kr + 58 kr, tilsammen kr 670.

Formuleringen som viser at det er arbeidet tid som skal beregnes, finner vi i innledningen til § 21.1, hvor nøkkelordene er «arbeidet tid»:

Følgende satser utbetales for pålagt arbeidet tid innenfor angitte tidsrom:

Timen mellom 06 og 07 ga forhandlerne visse utfordringer. Som kjent gir det gamle systemet en kompensasjon på kr 114 pr. påbegynte halvtime, altså kr 228 for en time. Hvis en skulle gi en tilsvarende kompensasjon i det nye systemet måtte en enten øke satsene gjennom hele døgnet dramatisk, noe som var uaktuelt av økonomiske grunner. Eller lage en ordning hvor det ble gitt en særskilt høy sats for timen mellom 6 og 7. Det siste ville bryte med systemets grunnleggende tankegang: Desto større ulempe, desto større ulempekompensasjon.

Til slutt ble forhandlerne enige om et kompromiss: Den sentralt avtalte satsen mellom 06 og 07 blir på 139 kr. Men det skal i tillegg utbetales lokalt et tillegg på minst kr 127 for timen mellom 06 og 07. Følgelig vil det alltid bli utbetalt minst kr 266 pr. time, uavhengig av om man har en lokal avtale eller ikke for timen mellom 06 og 07.

Her har vi avtaleteksten:

Pålagt arbeidstid mellom kl. 6 og 7 utløser et samlet lokalt og sentralt avtalt ulempetillegg på minimum kr 266 pr. time.

Helger

Også helgene ga forhandlerne en del utfordringer. Men først hvordan satsene ble (satsene er oppdatert til de som gjelder fra 1. juni 2024):

Den store utfordringen her var knyttet til at en god del bedrifter har svært korte helgevakter. Det er for eksempel ikke uvanlig at en har vakter på to timer på lørdag og tilsvarende på søndag. Eller at en har en halv vakt på lørdag og den andre halvparten på søndagen. Problemet her var at en etter det gamle systemet fikk det samme beløpet utbetalt enten en arbeidet to timer eller ti timer.

Forhandlerne ble enige om å løse dette ved å lage en regel som innebærer at dersom en arbeider kortere enn syv timer, så skal ulempekompensasjonen beregnes som om vakten var på syv timer. Utgangspunktet skal være den kompensasjonen en har fått, og så multipliseres kompensasjonen opp til som om den var syv timer.

Høytid

Høytidene ble beregnet ved at en tok det tidligere forholdet mellom helg og høytid i avisavtalen og multipliserte opp satsene. Resultatet ble som følger (satsene er oppdatert til de som gjelder fra 1. juni 2024):

Hva som er høytidsdager er formulert på en noe annen måte enn i den gamle avtalen. Teksten finnes i § 21.3, og lyder som følger:

Overtid og helg/høytid

I tråd med tidligere praksis skal det ikke utbetales ulempetillegg dersom det arbeides overtid på en hverdag, hvis ikke annet er avtalt eller praktiseres lokalt. Men dersom det arbeides overtid i en helg eller på en høytidsdag, så skal det utbetales både overtidstillegg og ulempetillegg.

Eksempler på arbeid i helgene:

  • Du arbeider to timer overtid en søndag formiddag. Da skal du få to timers overtidsbetaling pluss syv timer ulempetillegg.

  • Du arbeider en ordinær vakt på syv timer en søndag formiddag. Du blir så bedt om å arbeide to timer overtid. Da skal du få to timers overtidsbetaling pluss ni timer ulempetillegg.

  • Du arbeider åtte timer overtid en søndag. Da skal du få åtte timers overtidsbetaling pluss åtte timer ulempetillegg.

  • Du arbeider fem timer ordinært lørdag og fem timer ordinært på søndag. For dette får du syv timer ulempebetaling på lørdag og syv timer ulempebetaling på søndag (jf. regelen om at du skal ha betalt for minimum syv timer ulempe pr. døgn i helgene). Så blir du bedt om å jobbe overtid. Da får du ikke ulempetillegg for de to første timene, fordi du alt har fått betalt for syv. Ulempe løper først fra og med tredje overtidstime. Lørdag og søndag sees hver for seg.

Eksempler på arbeid på hverdager:

  • Du arbeider overtid på en fridag fra 14 til 21. Du får bare overtidsbetaling, ikke ulempebetaling.

  • Du arbeider ordinært 14 til 21, deretter to timer overtid frem til kl. 23. Du får ulempebetaling fra 18 til 21, og overtidsbetaling fra 21 til 23.

Endringer ved oppgjøret i 2024

Begrepet helg

Begrepet helg ble omdefinert under oppgjøret i 2024. Tidligere ble helg definert på følgende måte i § 21.2:

Med helg menes lørdager og søndager.

Etter oppgjøret defineres nå helg på følgende måte:

Med helg menes lørdager og søndager og dagene nevnt i punkt 3.1 og 3.3 etter kl. 18.

Bakgrunnen var at en ønsket å gjeninnføre praksisen med at en fikk ulempebetaling dersom det ble arbeidet etter kl. 18 dager før høytidsdager. Slik var det tidligere, men dette falt bort under den store revisjonen i 2022.

Overtid i helg eller høytid

Det har tidligere vært enighet mellom MBL og NJ om at arbeid på overtid på helg og høytid utløser ulempetillegg i tillegg til selve overtidsbetalingen. Og at dette ikke er tilfelle på hverdager. Denne enigheten ble nå skrevet inn i avtalen i en ny § 21.6:

Ved overtid i helg eller høytid skal det utbetales både overtids- og ulempetillegg. Ved overtid på hverdager utbetales det bare overtidstillegg, dersom ikke annet er avtalt eller praktiseres lokalt.

Arbeidet må være pålagt

Det er nå flere steder i § 21 Ulempe understreket at det er et vilkår for ulempebetaling at arbeidet er pålagt.

Eksempel: En vakt er på to timer, og den begynner lørdag kl. 06. En får da i utgangspunktet kompensasjon fra 06 til 08, og det er kr 266 + kr 139. Dette gir et snitt på kr 202,50. Dette multipliseres så med syv, og det utbetales følgelig en kompensasjon på kr 1417,50.

Her har vi avtaleteksten:

Der den ansatte har en vakt som er kortere enn 7 timer på en helg eller en høytidsdag, skal ulempekompensasjonen beregnes som om vakten var på 7 timer. Beregningen foretas ved å ta den gjennomsnittlige ulempekompensasjonen pr. time som er arbeidet og multiplisere med 7.

Høytid kompenseres på følgende måte:

A. 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag: Høytidssats for hele vakten.

B. Påskeaften, julaften og nyttårsaften: Høytidssats for hele vakten dersom den slutter etter kl. 12.

C. 1. og 17. mai: Høytidssats for hele vakten dersom den begynner før kl. 18. Dersom dagen deretter er en helligdag, så betales det høytidssats uavhengig av begynnertidspunkt frem til kl. 24.